Trust in the Lord with all your heart,

I dag er været helt herlig. Sol og varmt, men ikke for varmt. Så vi satt oss i parken for å sole oss litt. Det ble hakket mer spennende enn vi ønsket. Etter en halvtime hørte vi plutselig masse roping bak oss, en hest som hadde stått bundet i et hjørne hadde slitt seg og løp løpsk rundt i parken. Noe greier som hengte på sadelen løsnet og slang seg rundt beina på den. De hadde null kontroll på den der den løp mellom unger, benker, disser (husker for dere østlendinger..) og oss. Flere ganger så det ut som den kom til å løpe rett på oss, men den bråsnudde før den kom helt bort. Eg var livredd. Vi løp over til andre siden av parken, og akkurat når vi hadde komt oss i sikkerhet klarte de å få tak i hesten.

I tillegg har eg prøvd pilates for første gang i mitt liv, og siste... Fryktelig (!) kjedelig.

Amazing love
How can it be
That You my king
Would die for me

Amazing love
I know it's true
It's my joy to honour You
In all I do, I honour You

No er det flere som har savnet at eg skriver noe om skolen eg går på her nede, siden det er grunnen til at eg e her nede i det hele tatt. Ble ferdig med første kurset på torsdag, og har nå gått to dager på kurs nr. 2. Det er veldig kjekt og vi lærer mye. Jeg kan nå handle mat og klær, bestille mat på restaurant, si hva klokken er, beskrive hva folk har på seg, beskrive hvordan et rom ser ut og andre begynner-ting. Det e gøy når man går på gaten og alt det babbelet rundt oss plutselig begynner å bety noe. Det e faktisk ikkje fantasi-ord de bare dikter opp i farten :)

Jeg har vært to ganger på møte i en internasjonal menighet. Herlig å prise Gud sammen med andre igjen. To måneder nesten uten åndelig fellesskap merkes godt. Undervisningen e knallbra. Pastoren er veldig flink, han er god på å snakke enkelt og utfordrende. Ble ikke kjent med noen på noen av møtene, men på vei hjem snakket eg med en dame, Evelyn, fra Tyskland som bor rett ved skolen min sammen med familien. Jeg skal være med henne på cellegruppe i morgen. Det gleder eg meg til.

Fugleinfluensaen kom til landet for noen uker siden. Begynner å merke det no. Selvfølgelig er det kyllingene som har fått viruset her til lands, så alt eg pleier å spise er nå tatt av menyene. Kjipe greier. Foreløpig er det ingen som har blitt syke her til lands, håper det fortsetter sånn. Vær forsiktig i nærheten av fugler hjemme også. Når våren kommer kommer også fuglene tilbake, som i løpet av vinteren har vært i land som allerede har viruset. Vi klarte forresten å bli kvitt fuglene Ahmed gav oss. Leverte de tilbake til butikken når han dro herfra. Glad for det no, ja!

Fredag kom med 30 herlige varmegrader. Den lovte oss sol og varme dager. Den løy! Lørdag våknet vi opp til det vi trodde var tung skodde. Det var det ikke. Luften er så full i sand at vi kun kan se til nabohuset. Det er sand i hele stuen til tross for at alle vinduene er lukket. Men dette er visst bare begynnelsen. Det kommer til å være som dette i tre-fire uker, men i tillegg kommer en sterk vind fra ørkenen. Vi må gå rundt med skjerf foran munnen og solbriller, selv om solen er fullstendig ute av syne. Vi kan forvente at etter en ti minutts tur er nesen helt tettet igjen og vi kommer til å tygge sand. Mmmm... herlig...

Fra nå av vil eg starte en serie som heter "Byens....." hvor eg vil presentere typiske ting ved Cairo. Her vil dere få vite ting noen av dere vet fra før, men også ting som kanskje vil overraske flere.

Eg begynner med Byens trafikk!

Det første som møter deg når du kommer til Cairo er den enormt kaotiske trafikken. Det er biler, busser, taxier, esler, hester og mennesker overalt, og for det utrenede øyet ser det ut til at det ikke er noe system i det hele tatt. Men det er det, iallfall til en viss grad. I en del land har man et system der den største bilen har forkjørsrett. Eg har ikke lagt merke til at det systemet er innført her, det er mer sånn at du slepper foran deg den bilen som holder på å kræsje inn i fronten din fra siden.

Du ser ikke mange biler her i byen uten en bulk eller en stripe eller ti i lakken, men man er like glad i bilen sin her som hjemme, og bulk nr hundre verker like mye i hjertet som de 99 før. Foreløpig har vi bare vært med i et par "bulkinger", men har sluppet unna kranglingen som ofte følger. Eg leste en bok (the Arab) av en journalist som har bodd her i fire år. Han fortalte at han daglig så biler som kjørte i hverandre utenfor stuevinduet hans. Det resulterte som oftest i at de to sjåførene løp ut av bilen og skjelte hverandre ut. Tilfeldig forbipasserende måtte gå mellom de og megle. Til slutt smilte de begge og gav hverandre en klem før de satte seg inn i bilene igjen og kjørte videre. Langsinte er de iallfall ikke.

De første dagene vi var her hadde vi fullstendig panikk for å gå over veien. Rommet vårt på hotellet hadde utsikt over den mest trafikkerte rundkjøringen i byen (medina tahrir). Der kjører det biler konstant på kryss og tvers, og midt inne i dette kaoset går det noen vågale sjeler. Eg kunne ikke skjønne hvorfor de så så rolige ut. For her har ingen panikk når de skal over veien. Heldigvis har vi nå fått kontroll på hvordan dette gjøres, og kommer oss over de mest trafikkerte veiene uten særlige problemer. Trikset er å gå et stykke ut, stille seg mellom bilene mens man håper ingen gidder å svinge i retning deg akkurat da, så går man lenger og lenger ut i veien, mens det er biler på alle kanter, til slutt løper man så fort man kan for å unngå den siste bilen som tilfeldigvis speeder opp akkurat når du tror du kan gå. Vi har tatt oss selv flere ganger i å si "vi løper foran den bussen der". Ikke akkurat det vi er oppdratt til å gjøre men... (Og folk mener eg ikkje driver med ekstremsport...)

På små veier har folk funnet ut at det er veldig gøy å brått svinge mot oss når vi går i veien. (Alle går i veien her nede, fortauene er som oftest fylt med grønnsaker, aviser eller andre ting som stenger veien) Og ekstra gøy er det å tute skikkelig høyt rett ved siden av oss når de kommer bakfra. Det e visst morsomt å se hvite folk kveppe...

Bussene er et kapittel for seg. Foreløpig har vi bare tatt buss en gang, og vi vet ikke om vi tør det igjen. Her hopper man på og av i fart, midt i trafikken med biler som kan kjøre over deg på alle kanter. En mann står i døren og skriker hvor bussen skal og drar deg inn hvis du har problemer med å komme deg inn. I dag så vi en mann som falt i bakken etter et mislykket forsøk på å komme seg inn i en buss... Bussene er også så fulle at eg ikkje skjønner helt hvordan de som sitter innerst har tenkt å komme seg ut. Ikke akkurat mitt favoritt transportmiddel.

"If I ruled the world" er en sang som ofte svirrer rundt i hodet mitt når eg går rundt i gatene her. Då hadde nok trafikken sett litt annerledes ut!

Her ser vi hvordan Cairo kan se ut når det befriende regnet har kommet. Litt mindre forurensing og støv, kan man si. Se så reint det ser ut! Luften er rein og alt lukter godt. Alle her elsker regn, både fordi det skjer kun en gang i året, og fordi det betyr at det snart blir varmt. Må innrømme at eg liker å savne regn. Får liksom aldri tid til det hjemme...

Her er sånn det ser ut til vanlig. Den mørke skyen helt nederst er ikke en sky...

Mabrook Masr!!!!!!! (Gratulerer Egypt)

Fytti KATTA! Det tok av. Det var så spennende at det nesten var uutholdelig. Takket være et knallbra forsvar og en helt utrolig keeper, gikk det bra til slutt. Lagene var så og si like bra, (dog Egypt hadde de beste sjansene), så det ble ikke noe mål. I første ekstraomgang fikk Egypt straffe og alle trodde vi kom til å vinne, men de klarte selvfølgelig å bomme. Folk ble helt apatiske, og de vi dro med (Adham, Rami, Ismi og Batta) ble helt hvit av frykt. Adham var så redd at han ikke klarte å se på. Har aldri hørt 90 000 mennesker være så stille som de var når vi kom til straffekonk. Keeperen reddet to baller, egypt bommet en gang. Når siste fra Egypt satte inn ballen.... ord kan ikke beskrive.

Etterpå løp alle til bilene. Vi kjørte rundt i gatene i flere timer. Eg tror hele Cairo var ute på en gang. Bilen vår fikk spesiell oppmerksomhet siden fem av seks satt ut av vinduer, oppå taket og på panseret, og den som satt inne i bilen var ikke den som kjørte :) Her e alt lov(spesielt i går). Det var politifolk absolutt over alt, de synes det bare var gøy. I hele den arabiske verden har egyptere vært ute i hele natt. Egypterne vet virkelig hvordan de skal feire, og det uten alkohol.

I går skulle vi på forlovelsesfesten til en kamerat, Ahmed. Trodde vi... På veien ut dit fant vi ut at det var bryllupet hans vi var på vei til. Kjekt å vite... Vi ble litt stresset siden vi ikke hadde pyntet oss til bryllup, men fant fort ut at vi var blant de mest pyntede. Folk gikk i alt fra dress til dongeribukse og fotballdrakt.

Bryllup her nede e så annerledes fra norske bryllup som du kan få det. De to første timene tilbrakte vi i en bil der vi kjørte frem og tilbake mellom "vielse" og fotograf. En stund fant vi ikke bilen til Ahmed og når vi fant ham igjen hadde han og Rasha vært inne på et kontor og giftet seg. Plutselig stod de der og var gift. På vei mot festen var det visst om å gjøre å se hvor mange nestenulykker de kunne overleve, kanskje det bringer lykke? Hvem vet...

Det er visst ikke så nøye om ting er klart når festen skal begynne, de holdt fremdeles på å rigge lys og lyd når vi kom. Bruden ble sittende i bilen i tre kvarter før hun kunne sette seg på scenen. Vi ble skubbet inn i bilen til henne siden vi ble overfalt av unger som spurte hva vi het. Fullstendig kaos. Dans og musikk er det viktigste i bryllup her nede. Ti høytalere (minst åtte for mye...) ble rigget til og kjørt på full guffe hele kvelden. Eg har no, 12 timer senere, fremdeles susing i hodet og hører alt som om det er bomull i ørene... Mat tenkte de ikke på før vi skulle dra, da ble vi tatt med hjem til en tante som lagde noe kylling og ris til oss.

Det var utrolig gøy å få oppleve dette. Det var en nydelig gjeng der ute (ca 1,5 timer fra Cairo), så vi kommer nok til å besøke de igjen snart.

Eg har nemlig gått rundt og trodd at fotball e kjedelig. Norsk fotball e fremdeles, og kanskje enda mer no, kjedelig. Men afrikansk fotball derimot. Det tar helt av!!! Vi måtte møte opp fire timer før kampen startet for å få skikkelige plasser, og helt seriøst; her nede e stemningen hundre ganger bedre fire timer før kampen enn den er under kampen hjemme. Her e det trommer, sang, dansing, jubling.. u name it.
Og så e det jo ganske mye gøyere å heie på et lag som spiller bra, som lager sjanser hele tiden, og som skorer mål... Kan ikke akkurat si at eg e bortskjemt med det hjemme... (Noen blir kanskje sinte på meg no, men det får no bare så være...)

Woppae, woppaa,
Incha allah aneksab
Woppae, woppaa

Woppae, woppaa,
Hvis gud vil, vil vi vinne
Woppae, woppaa