Trust in the Lord with all your heart,

I don't know when I'll be back again.

No er det under et doegn til min tid her i Cairo er over for denne gang. Og har blitt oensket velkommen til Cairo for siste gang paa en stund.:) (blir oensket velkommen av folk paa gaten daglig) Hele siste uken har eg gledet meg veldig til aa dra, og har ikke synes det var trist i det hele tatt. Men naar eg sa hadet til Osama (butikkmannen vaar) her i sted, saa ble det plutselig veldig trist. Kommer nok til aa savne byen og vennene eg har faatt meg her, selv om det skal bli veldig godt aa komme hjem igjen til det normale.

Eg sendte en eske med ting hjem i sted, den forrige eg sendte tok bare 12 dager, saa eg sender heller hjem litt til enn aa betale flere tusen i overvekt. Eg forventet at det ville koste opp i 800 pund aa sendte sekken med ting, men ble veldig positivt overrasket over at 10 kilo bare kostet 310 pund!!! Saant liker vi!

ma3a salama masr!

For foerste gang siden eg kom hit har eg faatt skikkelig bra tilbakemelding naar eg har sagt at eg e fra Norge, og det til og med to ganger. Ikkje gale. Eg ble ganske overrasket naar taxisjaafoeren reagerte med jubel og glede, og spurte hvorfor han likte Norge saa godt. Grunnen er den at i dag er det en veldig viktig fotballkamp mellom Egypts to beste lag (Ahly og Zamalek - go Ahly!!), og dommeren er norsk! Etter han hadde sagt dette saa han paa meg med lysende oeyne og tommelen opp 'Norwegian football very good! Very, very good!!'

Hin dagen var det en geit som foedte en geitekilling paa trappen vaar. Kjempe soet!!

Det er vanvittig med kameler her. De som var med paa afrikaturen skjoenner nok hvorfor eg ikkje er saa veldig glad i de. (les min blog fra afrikaturen...) De kommer ofte vandrende alene langsveien, og stopper og stirrer paa oss med ondskap i blikket. Liker de bedre doed, for aa si det saann...

No e det bare en uke til eg e hjemme. Gleder meg til:

Familie og venner
Filterkaffe
Laken som henger paa sengen hele natten
Hjemmelaget pizza (hint)
HOT DOG!!!
Regn (faktisk)
Aa prise Gud sammen med soesken paa KF
Faste priser
Aa kunne gaa ut uten aa faa ting slengt etter meg hele tiden
FRISK LUFT!!!!!!!!!!!!!!
Osv, osv, osv

(Vaeret er veldig, enormt, vanvittig varmt!)

Eg trodde det var varmt i Cairo... men der tok eg feil. No har vi kommet oss til rette i leiligheten vaar her i Dahab, med privat kokk og greier :) Men det er saa varmt her at vi ikkje helt vet hvor vi skulle gjoere av oss. Naar vi kom inn i bilen som hentet oss i sharm tenkte vi at aa aapne vinduet og faa en god vind i ansiktet kunne lindre vaare plager, men den gang ei. Det var som aa stikke hodet inn i en veldig varm ovn. Eg tror ikke det er mulig for noen som ikke har opplevd det selv aa skjoenne hvor varmt det er, men det at vi saa fem doede kameler paa veien kan vel si sitt. Naar ikke engang de takler varmen, hvordan i alle dager skal det gaa med oss!?! Heldigvis har eg en god air-con paa rommet, saa eg kan bare roemme inn dit naar det blir for gale.

 Ellers har vi funnet stedet vi kommer til aa henge saa og si hver dag. Det er et hotell ikke langt fra leiligheten vaar som har et fantastisk kaldt basseng rett ved oerken fjellet og med utsikt over sjoe og palmer. I love it!

No e det virkelig varmt her. Klokken er no halv tolv på kvelden, og det er 35-40 grader ute. Går du ute i tre minutter svetter du så det renner flommer nedover ryggen, så det unngår vi så godt vi kan. Kunne gitt en del for frisk, kald luft no, ja.

No har vi bare en dag igjen her i byen før vi stikker nedover til Dahab. Litt rart, men også veldig deilig. Skal bli godt å komme seg ut av forurensningen og bråket. Dahab er en liten by ved rødehavet der det ikke er så mye annet å gjøre på enn å lese, så eg skal opp i bokhandelen og kjøpe meg en 3-4 bøker så eg ikkje går tom for lesestoff når eg er der nede.

Eg har klart meg nesten uten å være syk hele tiden vi har vært her nede, men i dag tok flaksen slutt. Våkna opp med oppkastsjuke og feber så eg har ligget strak i hele dag. Ikkje mye behagelig. Har ikke kastet opp siden eg gikk i sjette klasse så eg synes det er skikkelig unødvendig at det skulle skje no når vi er midt i pakking og vasking. Elin har vært snill og gjort det meste rundt i leiligheten. Thanks.

Trenger du ny bibel, eller har du en venn som trenger? Her kan du få en gratis!!

http://www.101gratis.com/free/html/gp2.shtml

Smilende mennesker, trafikk, esler, forurensing, kino, shopping, vakre jenter, gutter med felles løpetid, stakkarslige hester, falleferdige taxier, sol, sand, storm, svette, glede, air-condition, arabisk, fantastisk service, eldre damer uten tenner, menn som sitter langs gaten og røyker vannpipe, gammelt, nytt, sko, vesker, nysjerrige barn, musikk, gatefester, klesvask som henger ut av vinduene, søppel, fattigdom, parabolantenner, nilen, pyramider, historie, moskeer, mulla-hyl, kirkeklokker, ørken, gamle bygninger, Tut Ankh Amon, innpåslitne selgere, brudepar på broen, demonstrasjoner, baksheesh, Ramses, turister, City Stars, Felucca, parker, lada, moderne kaféer, pizza, take away, søppelmenn, gutter som går hånd i hånd, fnisende jenter, gjestfrihet.

... alle som har sittet i samme buss som en levende ørn! Det har eg. Fikk lettere panikk når eg så en fyr komme gående mot bussen (dvs en tiseters minibuss...) mens han holdt i vingene til en levende ørn. Må innrømme at eg krøp litt nærmere inn mot vinduet når han kom inn og satt seg nesten rett ved siden av oss. Men det gikk bra, den var overraskende stille og rolig, så nesten ut som om den koste seg :)

Ka e det som skjer med Europa for tiden??? Ka i alle dager var det som skjedde i går når Finland vant Grand Prix? Eg vet ikkje helt om eg skal le eller grine. Det var første gang på mange år at det faktisk var flere fine sanger med i konkurransen, og så vinner den verste av de alle. Vi så den på tysk TV og programlederen der var klar til å pakke sammen og si takk for seg når det begynte å bli klart at de kom til å vinne. Han delte helt klart vår frustrasjon over dette. Eg tror det no, en gang for alle, er på tide å kalle Melodi Grand Prix for historie!

Dagen har vi tilbrakt på ambassaden her i Cairo. Der var 50-60 nordmenn, og noen nysjerrige amerikanere, samlet for å feire Norge. Vi møtte to, Kristin og Thomas, fra klassen i Bergen så vi hang med de hele kvelden. Det var merkelig å plutselig være et sted der alle forstod hva vi sa. Eg klarte flere ganger å svare på engelsk når folk snakket til meg på norsk :)

Det er ikke tull når man sier at man blir mer norsk når man feirer 17.mai i utlandet. Eg fikk vanvittig hjemlengsel når Eldrid sendte bilder og lydopptak hjemmefra. Hadde ikke mye lyst til å være her da. Men eg fikk iallfall høre en liten bit av buekorpset :) I ambassaden hadde vi selvsagt også tog. Alle stilte seg etter hverandre og gikk rundt og rundt i den lille hagen, det må ha sett ganse rart ut for utenforstående... Edvard Grieg var selvsagt også til stede i toner, og vi veiva med flagg så godt vi kunne. Noen tatt med fra Norge, noen ganske så hjemmelaget. Vi hadde 17.mai tale og vi sang første og siste verset av Ja vi elsker, første verset gikk bra men det var ganske mye forvirring i blikkene når vi skulle synge det siste, tror det bare var forsangeren som kunne det...

Vi spiste laks, eggerøre, potetsalat, vafler og sjokoladekake. Pølsene var av den egyptiske sorten, det vil si ikke så gode, så det ble ikke noe hot dog på meg i år. SKUFFA!!! (Det første eg skal kjøpe meg når eg kommer tilbake til norge er gode, gamle pølser. Mmmm... svinekjøtt...)

Og så var det de obligatoriske lekene for barn og voksne. Sekkeløp og tautrekking er alltid en suksess. No skal kvelden rundes av med massevis av is!!! Yummy!!

I dag hadde vi vår føste magedanstime på treningsstudioet. LOL!!! Hadde fullstendig latterkrampe gjennom halve timen. Lærte en del trinn i begynnelsen, men så tok danselæreren helt av og forventet at vi skulle klare å følge hennes bevegelser (har du sett magedans, så vet du hvor enkelt det kan være...), uten å forklare noe av det hun gjorde. Har aldri følt meg så stor og klumsete i hele mitt liv.

Men nok om det. I helgen var vi på en helt fantastisk tur i ørkenen sammen med tre jenter fra skolen. Shifora fra Irland, Anja fra Tyskland og Karen fra Skottland, i tillegg til Muhammed Bakri, en av lærerne fra Kalimaat. Vi kjørte fem timer ut i ørkenen til en plass som heter Bahariya. Her ble vi ønsket velkommen av de største og ekleste småkrypene eg har sett i hele mitt liv. De heter Abu Suuf og spiser kakkerlakker, så de tjener en god sak, men fytti så store. De var like store som håndflaten min, minst.

Vi ble kjørt ut i ørkenen av tre beduiner i firhjulstrekkere. Bilen eg satt i satte seg fast i sanden på veien dit, noe eg synes e kjempegøy. Da mangler det bare at eg forkynner evangeliet fra en talerstol, så e eg misjonær her også :) (De som har vokst opp i misjonssambandet og har sett sin del av lysbilder fra misjonsmarken vet ka eg mener...) Vi grilte, hørte på beduinene som spilte trommer og sang, drakk beduin-te og lærte litt magedans til klokken tre på natten. Da prøvde vi å sove - noe som ikke var så enkelt siden det blåste noe vannvittig, vind har en egen evne til å snike seg gjennom tre - fire tepper til tross hvor godt du prøver å tette igjen, så eg satt oppe hele natten.

På bildet ser du Muhammed Bakri som er den beste læreren på Kalimaat. Han er også profesjonell magedanser så det utnyttet vi så godt vi kunne:) Det var utrolig kult å ha han med oss, for han er veldig vis og tør fortelle om landets bakside.

Andre dagen reiste vi rundt i ørkenen for å se oss om i ørkenen. Vi var i den svarte og den hvite ørkenen, i en fantastisk oase der vi satt under palmene og spiste lunsj og en del andre steder. Men prikken over i-en på hele turen var midnattsbad i en varm kilde under fullmånen. Helt utrolig fantastisk.

Det er skikkelig gøy å leve primitivt innimellom. Å gå på do bak sanddynene, ingen mulighet til å dusje, spise av samme fat som alle andre osv. Eg kan love deg at det får deg til å sette pris på den minste lille ting når du kommer tilbake til virkeligheten.