Trust in the Lord with all your heart,

- to ganger...

I går fikk eg helt panikk når eg kom på jobb. Eg hadde aldri gjort en helgebestilling før og var litt nervøs for hvor mye eg hadde bestilt for mye og var veldig stressa over at det skulle komme for mange paller. Når eg kom på jobb var det første Morten sa :"du kommer til å slite i dag." Eg løp ut på lageret og holdt på å begynne å grine når eg så alle pallene. Det var sikkert ti stk plassert rundt i hele lageret. Men når eg så nærmere på de, så var det ikkje fruktpaller i det hele tatt. Litt letta, kan du si, men fremdeles visste eg ikkje hvor mange paller eg kom til å få. Heldigvis viste det seg at eg "bare" fikk fem og en halv palle. En halv palle mindre enn Monica fikk sist fredag, så eg var fornøyd. Men siden gutta fikk en god del paller en dag for seint så var det bare såvidt man klarte å komme seg inn på lageret. Eg måtte finne alternative ruter for å klare å  presse hjulet mitt inn på lageret sånn at eg kunne tømme pallene. For et stress.

Eg e blitt ganske merket av den nye jobben min. Eg har skrapemerker oppover armene, eksem etter støttebandasjen eg må ha på hendene når eg løfter mye tungt og eg har 19!!! blåmerker på den ene foten...!

...og kom hjem med en oppvaskmaskin...!

Sånn kan det gå når impulsive Hege slipper til. Eg prøver å ikkje la henne få så veldig stort spillerom når det gjelder økonomiske saker, men sånn innimellom så klarer hun å bryte gjennom. På jakt etter crocs sko (arbeidssko) gikk eg tilfeldigvis forbi expert og tenkte eg skulle finne ut hvor mye eg måtte regne med å gi for en maskin. Dumme salgsmannen - som eg ikkje likte som person i det hele tatt, derfor er det ekstra rart - klarte å overtale meg til å kjøpe en AEG- maskin. (hvis det forteller noen noe...) Det eneste eg spurte om var om den var økonomisk... Papen kom og henta meg og fikk koblet den opp. Den funket selvfølgelig ikkje og eg tenkte at eg hadde kjøpt katta i sekken. Men etter å ha spurt alle på jobb, ringt expert hundre ganger uten å få svar og gått helt bort til de for å spørre hva som var galt, fant vi heldigvis ut av det til slutt (selvsagt var det bare en liten filleting).

Det e helt FANTASTISK å ha oppvaskmaskin. Verdt alt slit og stress og det e kult å eie noe så dyrt. Føler meg nesten litt voksen no når eg har fast jobb, sofa og oppvaskmaskin :)

I går opplevde eg noe veldig rart. Eg fikk vite at vekteren som gikk på butikken har vært en mnd i Egypt i sommer. Selvsagt snakket eg med han om hva han gjorde der og hvor han var. Han skal ta samme kurset som eg tok på universitetet og tenkte han ville lære litt før han begynte på det, så han tok seg en mnds kurs på språkskole i Dahab. Det viste seg at han hadde tatt kurset på Blue Beach Hotel, som tilfeldigvis er der to av mine egyptiske kamerater jobber. Av de 70 millioner mennesker som bor i Egypt, så ble han kjent med to av 10 som eg kjenner. Godt gjort!!!

Eg er no fryktelig lei av å studere, så eg skal no ut i yrkeslivet for fullt uten ønske om noen gang å bli fulltidsstudent igjen. I den anledning tenkte eg å feire med å få meg ny jobb. Og det fikk eg - på en måte. Eg kan fra og med 18. oktober og ett år fremover smykke meg med den herlige tittel "fruktansvarlig" på Coop Mega i Strømgaten. Ehh.. ja... Så herlig er vel ikke tittelen, men det er en jobb, det er ikke i kassen, den er selvstendig, eg får mye ansvar og eg slipper å ha seinvakter noen gang! (Her kommer min livsstilsforandring veldig godt med:) Våkner tidlig uten problemer, men lever fremdeles fullstendig i min egne trøtte verden frem til i to-tiden...) Så det neste året vet du hvor du kan finne meg fra ca sju til tre, fem dager i uken.

De første dagene etter at eg kom hjem fra Egyptens land var innmari grå. Eg lurte virkelig på om eg hadde tatt det riktige valget når eg bestemte meg for å dra hjem. Men Bergen har virkelg imponert!! Siden da har det jo bare regnet noen få dager, og som oftest ikke hele dagen engang. Solen skinner på himmelen og gradestokken går sjelden under 20 grader.

Men tror du ikke bergenserne klarer å klage allikevel!?! Flere ganger daglig blir det kommentert at det er altfor varmt. Folk lengter etter høst og regn og jubler for hver minste dråpe som blir sluppet over oss. Greit nok at stuen min er som en badstu og det er livsfarlig å sovne foran tv`n, (sovna foran tv`n hin dagen og hadde sterk hodepine i to dager etterpå...) men så er det ikke tv som fortjener min oppmerksomhet i disse dager, heller. Kundene på mega kjøper seg is og klager når de betaler den. Er det virkelig mulig??

Men sånn er det vel å være bergenser. Gresset er alltid grønnere på den andre siden, og uansett hvordan man har det så er det ikke like bra som man kunne hatt det hadde man bare hatt...

Forrige uke ba eg til Gud om at han måtte gjøre meg til et A-menneske. Det virker så deilig å være våken når man våkner. Det er nemlig ikkje eg så veldig ofte. Eg går som oftest rundt i svime flere timer etter at eg har stått opp, og er ikke helt tilregnelig før langt utpå dag. Gud tok meg tydeligvis på ordet, for de siste dagene har flere SVÆRE(!) fluer begynt å svirre rundt utenfor og innenfor vinduet mitt klokken 6-7 om morgenen. De er, uten å overdrive, dobbelt så stor som humler og lager lyd deretter. Stygge, ekle spyfluer. Eg har prøvd å sove til tross for summing og frykten for at de skal komme nær meg, men det er rett og slett umulig. I går gav eg opp i åtte-tiden og gikk inn i stuen og så film istedenfor. Eg er fremdeles ikkje helt våken, og energi til å gjøre noe så tidlig er enno ikke tilstede, men de sier at etter tredve dager så har det blitt en vane og eg vil våkne av meg selv uten hjelp av ekle insekter. Gjett om eg gleder meg!

Eg sitter her fullstendig utslitt etter nok en helg på Voss. Ekstremsportveko fristet etter å ha prøvd paragliding sist søndag. Eg, Hilde og Berit dro oppover på fredag, og Frits kom etter på lørdag. Etter å ha tilbrakt hele lørdag på toppen av et jorde og fått oss enda en flygetur følte vi at vi virkelig passet inn i den ekstreme gjengen. Vi trynte an alle sammen, eg mer enn de andre... Eg kom meg fint opp i luften på andre forsøk, men landingen var heller hard. Traff bakken med et brak og ble slept flere meter bortover mens eg holdt på å le meg i hjel. Eg gikk iallfall av med seieren i grønskekonkurransen :)

Vi hang rundt på festivalområdet på kveldene og grillet og koste oss. På lørdag var vi også på konsert med Seigmenn. Bra konsert, men lyden var langt fra perfekt. Vossafolk har tydeligvis ikke tid for søvn, så sengen ble ikke brukt før etter soloppgang. Eg sov maks seks timer tilsammen på to netter... Natt til i dag ble eg og Hilde dradd med ut på longboard av Thomas. Eg var fryktelig trøtt og nok litt apatisk der eg vandret rundt i motorsykkelutstyret til Thomas (det er viktig med beskyttelse når man skal stå på rullende planker) Men eg klarte no å holde meg på brettet så lenge eg holdt i Hilde eller Thomas. Stilen er inne, så får balansen komme senere, det viktigste først :) Det må jo også nevnes at longboardets eier er selveste Lars Bystøl. Takk for lånet!!

Ligge på ryggen i gresset under blå himmel. Fugler som synger i solen. Trær som strekker seg stolt opp mot himmelen der de står på høye, mektige fjell. Venner som ler til de griner. Fly gjennom luften i paraglider mens du prøver å ikke kræsje i trær og steinhauger. Perfekte landinger, og ikke fullt så perfekte landinger :) Låvedans. Utedo. Vinne 67 kroner og en sjokolade i poker. Prøve å overbevise ekstrem-sport-folk at du er en av dem. De lar seg ikke lure. Tryningser og herlige dansebevegelser. Seibiff og potetbåter på grillen. Et glass vin i hånden. Gode venner.

Livet er herlig!!

Eg har hørt at kultursjokket kan være større når du kommer hjem til ditt eget land, enn når du drar til en fremmed kultur. Det kan eg no skrive under på.

Eg kommer fra en kultur der alle kler på seg klær til tross for 30-40 grader, der alle smiler til alle selv om de ikkje kjenner de og der alle spør om de kan hjelpe deg med tunge bager (jenter i Egypt bærer som oftest ikke noe som helst, det er det guttene som gjør). Her i Norge ble eg møtt med en helt annen innstilling. Eg fikk sjokk når eg så jentene gå rundt i singlet som ikke dekket magen og shorts som er ti cm lange midt på natten når det kun var 15 grader. Eg hadde tatt på meg det tykkeste eg hadde og satt og hutra og frøs noe helt vanvittig (selvsagt er ikke eg den rette til å bestemme hva som er kaldt og varmt akkurat no, men allikevel.) Folk gikk rett forbi meg med blikket stivt rettet frem for seg, og eg fikk stygge blikk fra folk når eg satt meg på samme benk som de, selv om det sikkert var fem meter mellom meg og de. Flere sterke mannfolk så at eg slet med kofferten, men ingen spurte om de kunne hjelpe.

Andre, litt morsommere ting, eg opplevde/oppdaget:

* Trallen min hadde ikke på mystisk vis forsvunnet når eg snudde meg etter å ha tømt den for bagasje
* Eg kan kaste dopapir i do. Holder fremdeles på å lære meg det, og snur meg stadig mot bosset for å kaste de der, før eg husker at det trenger eg ikkje :) Men føler fremdeles at eg gjør noe fryktelig galt når eg slepper papiret i do.
* 0,6l vann på flyplassen kostet 27 kroner!!!!!!!!!!!!!! Eg måtte le litt når eg kom på at eg bare to dager før hadde reagert skikkelig på at en og en halv liter vann kostet 4 kroner på hotellet mot 1,25 kroner på gaten...
* Flere ganger har eg tatt meg selv i å tenke f,eks, "Disse klærne trenger eg ikkje ta frem før til sommeren...", og så plutselig husker eg at det er jo sommer. Sier de iallfall...

Men alt i alt er det veldig deilig, om enn litt merkelig, å være hjemme. I natt sov eg hele natten uten å våkne en eneste gang for første gang på et halvt år, og når eg våkna var det ingen mullaher som hylte, ingen selgere som ropte ut sine varer så hele bydelen kunne høre det, ingen biler som tutet. Helt fantastisk.

Men, Gud, no savner eg ikkje regnet lenger, så fint om du sender litt sol og varme denne vei!