« Lever du i din egen verden? | HomePage | Frimodighet har stor lønn... »
06/04/2007
Takk Jesus
Du låg og skalv av angst på kne og svetten rant som blod
Og venene du hadde meddei sov i største ro
Dei svikta då du trengde dei, du hadde gitt dei alt
Dei valde minste motstandsvei, og alle svikta då det gjaldt
Og eg har tenkt det skukje eg ha gjort
Eg sku ha kjempa saman med deg
Holdt rundt deg og tørka svetten bort
Gjort ka eg kunne for å gle deg
Dei dømde deg til død og pine, spotta deg og lo
Og ein av dei du kalla dine sverga og bedro
Han svikta då du trengde han, du hadde gitt han alt
Han var ein veik og vesal mann som svikta då som mest det gjaldt
Og eg har tenkt det skukje eg ha gjort
Eg sku ha kjempa saman med deg
Holdt rundt deg og tørka svetten bort
Gjort ka eg kunne for å gle deg
Eg veit eg ofte svikte, eg fornekte og bedrar
Eg e`kje det eg veit eg plikte eg e hjertelaus og hard
E likasel for andres nød, ofte blind for venners sorg
Ka bryr det meg dei andres død, mi kulde e så fast ein borg
Men framleis er du lika glad i meg
Tilgir meg alle feilå mine
Stille tar du kappa di av deg
Tar te å vaske beina mine
11:35 Permalink | Comments (0) | Email this




The comments are closed.