« Lever du i din egen verden? | HomePage | Frimodighet har stor lønn... »

06/04/2007

Takk Jesus

Du låg og skalv av angst på kne og svetten rant som blod
Og venene du hadde meddei sov i største ro
Dei svikta då du trengde dei, du hadde gitt dei alt
Dei valde minste motstandsvei, og alle svikta då det gjaldt

 

Og eg har tenkt det skukje eg ha gjort
Eg sku ha kjempa saman med deg
Holdt rundt deg og tørka svetten bort
Gjort ka eg kunne for å gle deg

 

Dei dømde deg til død og pine, spotta deg og lo
Og ein av dei du kalla dine sverga og bedro
Han svikta då du trengde han, du hadde gitt han alt
Han var ein veik og vesal mann som svikta då som mest det gjaldt

 

Og eg har tenkt det skukje eg ha gjort
Eg sku ha kjempa saman med deg
Holdt rundt deg og tørka svetten bort
Gjort ka eg kunne for å gle deg

 

Eg veit eg ofte svikte, eg fornekte og bedrar
Eg e`kje det eg veit eg plikte eg e hjertelaus og hard
E likasel for andres nød, ofte blind for venners sorg
Ka bryr det meg dei andres død, mi kulde e så fast ein borg

 

Men framleis er du lika glad i meg
Tilgir meg alle feilå mine
Stille tar du kappa di av deg
Tar te å vaske beina mine

 

The comments are closed.