Trust in the Lord with all your heart,

http://tamlag.wordpress.com/2009/09/08/tankevekker-i-vart-land/

Jeg er tilbake! :)
Eg likte ikke den andre blogsiden i det hele tatt, derfor er jeg nå tilbake her. Blogspirit er virkelig mye bedre.

Eg sitter her og skriver til tross for at eg egentlig ikkje skal bruke armen min pga muskelknuter som jeg skal få en mann til å stikke masse nåler inni i morgen. Har aldri prøvd akupunktur før, så det blir spennende å se om det funker. Eg e blant de som liker å ta sprøyter, så eg gleder meg faktisk litt :) Mest til å ikke ha vondt mer, selvsagt...

Eg kom over en blog skrevet av en mann med masse rare tanker. Eg skal til Sverige på konferanse med Vineyard i sommer, så eg må øve meg litt på svensken. Og det må du også hvis du gidd lese resten av innlegget. Eg synes iallfall han har et bra poeng, og eg kjenner meg veldig godt igjen.

Datorer...
Visst är det fantastiskt med datorer...

Varje dag har jag en vana att sätta på datorn det första jag gör och det sista jag gör. Jag skall bara kolla vad som har hänt på nätet. Vilken vansinnigt dum ide. Jag menar, kolla vad som hänt på nätet. Vad har inte hänt på nätet kan man fråga sig. I alla fall så går jag in å kollar allt det där som man brukar göra. Mailen, en andra mail, facebook, något forum, ett ytterligare forum, youtube och där är man fast. Det som skulle ta en minut tar helt plötsligt en hel timma eller mer.

Jag fattar inte att det kan finnas så mycket saker i en liten laptop som man kan ägna så mycket tid på. Det ryms ju faktiskt en hel värld där inne. I en 17” skärm som är en cm tjock. Där ryms hela våra liv. Visst är det patetiskt. Men visst är det sant. Förr va man tvungen att gå ut å gå i världen för att komma till exempelvis en bank där man var tvungen att ta fram en lapp för att skriva hur mycket man ville betala för att sne stå i kö en halvtimma för att tills sist lämna lappen till en livs levande varelse. Tänk vilken helt otroligt resa bara för att betala räkningar. Vad gör jag för fantastisk resa idag när jag skall betala mina räkningar? Nu så kan jag gå från min säng till min dator som är en halv meter från min säng. Gå in på banken å betala med några klick. Jag tjänar ju sååååå mycket tid. Eller??? Och visst var det en spännande resa jag gjorde från min säng till datorn. En hel värld ryms i en 17” skärm som är en cm tjock. Fantasktiskt... eller hur???

Eg e imponert over hvor mange som faktisk e innom denne blogen. Så langt i juni - altså i løpet av 13 dager - har 45 personer vært innom tilsammen 73 ganger. Med tanke på at siste innlegg ble skrevet 24. januar, e det ganske bra vil eg si.

For at eg kanskje skal få tilbake lysten til å skrive blog, så har eg skaffet meg en ny blog. Kanskje eg kommer til å skrive mer, kanskje ikkje. Men tid har eg iallefall nok av i løpet av arbeidsdagen for tiden.

For de som ikkje har fått det med seg så har eg begynt i ny jobb. I know, eg har jo nettopp fått meg ny jobb, men no har eg fått meg enda en ny jobb. Den på haukeland var bare midlertidig til eg fant noe annet. Det var veldig kjekt å jobbe der oppe og eg savner folkan, men det er ikkje det eg har lyst til å jobbe med resten av livet. Der oppe assisterte eg legene når de skar i tarmer, lunger, testikler, bryst, ører, øyne og alt anna man kan ta ut av et menneske. Veldig kjekt og lærerikt, og faktisk ikke ekkelt i det hele tatt hvis du bare overlever de to første dagene :)

Men no har eg fått meg jobb i oljebransjen. Eg jobber i et nystartet selskap. De driver og utvikler noen sonder og greier som skal overvåke havbunnen. Som dere skjønner så har eg ikkje akkurat full peiling på det de driver med, men eg lærer noen nytt hver dag. Eg jobber som sekretær/dokumentkontroller. De har aldri hatt min type stilling her i selskapet før, så jeg er mye med på å lage rutiner selv, noe som er spennende, utfordrende og litt skummelt... Eg har jo ikke erfaring fra dette i det hele tatt. Men folkan her e knallbra. Eg har jobbet her i to uker, og følte meg som en del av gjengen nesten med en gang. Problemet nå er at eg sitter store deler av dagen og gjør på ingenting. Siden stillingen er ny så har de ikke helt oversikt over hva eg skal gjøre og sjefene er på kurs i utlandet... Men det kommer nok snart til å forandre seg. Vi flytter inn i nye lokaler på danmarksplass i juli og i løpet av første året satser vi på å ha vokst fra 20 til 50 msk. I løpet av to år kommer det til å jobbe 100 personer her. Så det e helt kongelig å ha kommet inn så tidlig, og arbeidsmengden kommer nok til å vokse i takt med mannskapet.

Det var litt oppdatering, og mest sannsynlig mitt siste innlegg her på blogspirit. Hvis dere fortsatt vil følge sporadisk med på mitt liv og mine tanker så kan dere gå til hegeant.wordpress.com

 Hege :)

Du skjønner du er trøtt når du leser på remissen at pasienten lider av munterhet og tørre øyne... (munntørrhet og tørre øyne..) :)

No e julen over for denne gang. Iallfall for de som ikke feirer julaften to ganger sånn som vi gjør i år. Skal ha julaften en gang til i dag siden vi ikkje gadd å ta med alle julegavene opp til vigra der hele familien feiret jul hos min eldste søster. Men sånn i bunn og grunn e det vel ganske deilig. Julen begynner i oktober, så da kan den vel ikkje lenger vare til påske, det blir jo halve året med jul, og det gidder vi vel ikkje..

Eg e så heldig å starte det nye året med siste dag på jobb.. Skal jobbe en siste dag på mega før eg skal opp til haukeland og leke sekretær. Det kan jo bli moro -  ikkje sikkert for pasientene, men eg tror eg kommer til å kose meg:) Det blir iallfall kjekt med et helt nytt nytt år. Blanke ark og fargestifter til. Nyttårsforsettene er tenkt ut og vi gleder oss alle til å komme i gang med dem, problemet er bare at vi slutter med dem så altfor fort:)

Takk for det gamle!! :)

De som har fulgt blogen min en stund har fått med seg at eg har bodd i Cairo, og at når eg bodde der så fikk eg og Elin hver vår fugl av en kamerat. To veldig lite velkomne fugler. Eg fant fort ut at eg ikkje synes det e så veldig kjekt å ha denne dyrearten i min stue. Vi slapp ut den ene (den andre turde ikkje...) på en luftetur som tydeligvis var dens første. Den hadde helt panikk og fløy inn i alt og alle. Eg hadde minst like mye panikk og satt med et teppe over hodet så lenge den var i luften. ( A la jenter oppå stolen når det er mus i huset... :)) Vi fikk den til slutt inn igjen i buret, og slapp den aldri ut igjen. Vi hadde de i ca to uker før vi leverte de tilbake til butikken.

 Dette resulterte i at eg ikke takler fugler. Eg kvepper til når eg hører de flagre og eg e nok ikkje blant de som synes det e kjempekult å få duer til å sitte på hodet mitt. Men i går fant eg ut at eg skulle gjøre noe med dette. Eg var på besøk hos Thomas og Ingunn og vi tok oss en tur ut i fugleburet til Thomas. Han hadde en fugl stående på hånden, som eg skulle holde, og den trippet over på hånden min. Det var fantastisk lite skummelt. Den var jo bare søt. Eg synes ikkje engang det var ekkelt at de andre fuglene fløy over hodet på meg...

 Så konklusjonen blir denne gangen også at frykten e ubegrunnet. Helt tåpelig, rett og slett. Eg kommer nok aldri til å ta fugler inn i stuen min frivillig, men eg trenger iallfall ikkje få panikk når de flakser rundt meg ute...

Har du en face the fear-historie?

Eg satt og så på et program med en dame som hadde levd et liv med veldig dårlig selvtillit, men som nå har våknet opp og forstått hvem hun er. Fra å se ned på seg selv og analysere alt hun gjorde negativt, har hun nå fått troen på seg selv og ser seg selv slik alle andre ser henne. Det var denne tankevekkeren av en setning som reddet henne:

Eg sammenlignet mitt indre med de andres ytre.

I det siste har eg tenkt litt på kor mange ting i livet man av ulike grunner kan være redd for å gjøre. Som oftest gjelder det ting man bare har en ide om at e skummelt. Enten fordi folk rundt en har fortalt om det, fordi man har en ekkel opplevelse om noe som ligner el. Eg har en del sånne ting som eg e redd for eller som eg iallfall utsetter så lenge eg kan og håper det forsvinner hvis eg bare snur meg og lukker øynene. Det gjør det sjeldent... Men no e tiden inne for å se frykten i hvitøyet. Eg skal gjøre ting eg e redd for, selv om hjertet setter seg i halsen, hendene begynner å skjelve og eg egentlig bare har lyst til å feige ut og få noen andre til å gjøre det. Noe av det vil de fleste kjenne seg igjen i, andre ting vil noen helt sikkert tenke "Hæ!?! Går det an å være redd for det?". Ja, det gjør det faktisk!!

Først på listen står bilkjøring. Helt alene. I mange, lange timer. Over fjellet.

Eg e ikkje redd for å kjøre bil, heller ikke helt alene, men det å skulle kjøre alene i 8-9 timer i strekk e ikkje noe eg gjør frivillig. Eg blir veldig fort svimmel når eg kjører bil i mange timer, så det har alltid passet meg fint å kjøre 2-3 timer tilsammen, helst oppdelt i to omganger, når eg har kjørt over fjellet med venner. Eg blir ofte helt utkjørt etter en dag i bilen, så når eg fant ut at eg var nødt til å kjøre bilen helt alene til sørlandet og tilbake, så fikk eg litt panikk. Eg ringte min søster (som eg skulle besøke) og spurte om hun ikke måtte ta seg en tur til askøy i sommer, sånn tilfeldigvis akkurat rett før eg skulle ned til de. Det synes hun var en god ide, så der fikk eg reddet turen ned. Verre var det med turen opp. Vi skulle til stokke fra torsdag til lørdag, så eg prøvde å få folk eg kjenner til å dra dit sånn at de kunne sitte på med meg tilbake. Men den gang ei. Det endte altså med at eg måtte kjøre hele veien fra birkeland til bergen all by myself. Eg kvidde meg i uker!

Utstyrt med nødproviant (epler, sjokolade og chips), tale cder, gummitarzan på lydbok og Kristin Solheims nye cd satte eg i gang. Eg klarte å kjøre litt feil på vei fra birkeland til evje, men kom frem ikke så altfor mye seinere enn planlagt. Derfra e det strake veien gjennom setesdalen (fryyyyktelig kjeeedelig vei!) til haukeli og så e du jo snart hjemme... :) Har kjørt den veien noen ganger, kan du si. Alt gikk helt greit her, men det e virkelig noen som må ta på seg ansvaret med å forklare tyske campingturister noe om kjøring i norske fjell. Det e IKKJE lov å svinge inn rett foran en annen bil for så å kjøre i 30 i 80 sonen fordi du skal filme naturen!! Det skjedde opp til flere ganger...
Det var omkjøring pga tunnellarbeid, så der fikk eg 20 min ekstra pause, noe eg satte veldig pris på, spesielt når eg så kaoset i røldal der eg og alle andre som skulle over fjellet hadde tenkt å stoppe. Eg kjørte fint forbi når eg så sikkert 20 biler svinge inn dit rett foran meg. Når eg kom til Odda burde eg virkelig ta pause, men då tenkte eg at eg e jo snart ved fergen... Blir alltid lurt av det der. Tror det e ti minutt unna når det i virkeligheten er 45 minutt... Var passe sliten når eg kom inn på fergen, men der møtte eg noen gamle naboer så eg fikk tankene bort på noe annet. Og så var det køkjøring hele veien hjem..

Konklusjon: Det e ikkje noe som helst farlig å kjøre alene over fjellet. Det var til og med litt kjekt. Men neste gang må eg ta flere pauser. Eg ble svimmel helt på slutten så eg e glad turen ikkje var lenger. I tillegg tok det et par timer før eg sluttet å gynge, så eg tror ikkje eg skal legge planer på kvelden etter en sånn dag. Men alt i alt e eg positivt overrasket. :)

No e det så lenge siden eg har skrevet noe at eg skrev et ekstra langt innlegg for å gjøre opp for det. :) Mer kommer plutselig!

No begynner eg å komme i orden i ny leilighet. Sover fremdeles på stuen siden vinduet på rommet ikke er ferdig (ikke begynt på heller for den saks skyld...), men har no iallefall fått meg stuebord, kjøleskap, fryser og komfyr. Du merker hvor avhengig du er av ting når du ikkje har de.. Skal også få noen ting fra kollegaer på jobb, og har vært på min første av sikkert mange turer til IKEA. IKEA e genialt, men det e merkelig kor dyrt det blir når du kjøper en haug med billige ting..  

Noen som har en komfyr, fryser, (evt kjøleskap med fryser...), TV eller laptop som du vil gi bort/selge billig?? Ta kontakt!!!! :)